Gründeren utfordrer dagligvarebransjen

I dag, 17. september, sto en kronikk i Adressa signert bonde og gründer av RÅGO, Gustav Myraune. Her er kronikken i sin helhet:

Risikoen i landbruket
- bør dagligvarebransjen ta sin del av ansvaret?

Konkurransetilsynet har brukt mye tid på å grave i dagligvarebransjen. Hva om vi heller utfordrer bransjen til å bidra med sin del av produksjonsrisikoen som bonden bærer? En andel av bransjens overskudd kunne blitt satt av på et risikofond som kan gi bonden en avlastning i uår, eller når det er introdusert nye produkter som ikke slår an.

Gjennomsnitt fungerer ikke lenger
I år, som tidligere år, har bønder på Frosta, og i trønderske landbruksbygder ellers, sådd, plantet ut, stelt og nå etter hvert høstet grønnsakene slik vi pleier. Men sommeren 2025 har vært mer brutal enn forventet.

Grønnsaksdyrking har alltid hatt en iboende risiko. Blir det tidlig, eller seint, varmt eller kaldt, vått eller tørt? De som har mer erfaring enn meg, har alltid sagt at gjennomsnittet stemmer bra. Varmesum og summen av nedbør blir stort sett greit til slutt, og vi får stort sett solgt det samme til kjøpmannen fra år til år. Slik er det ikke nødvendigvis lenger.

Ekstreme værsituasjoner styrer
Spesielt brokkoliproduksjon på Frosta ble hardt rammet i år. Først tre måneder preget av regn og kjølige temperaturer. Deretter flere uker med hetebølger. Underutviklede planter greide ikke å håndtere varmen som fulgte etter den våte og kalde perioden. Resultatet er flere millioner i tapt omsetning.

Klimarisiko har fått en annen betydning de siste årene. Erfaring og gjennomsnittsobservasjoner gir ikke den samme gode beslutningsstøtten som før. Det er vår evne til å håndtere ekstremsituasjonene som dukker opp utover i sesongen som avgjør. Totalt nye værmønstre formes, avviket er blitt større, og ved maksimalt utslag, betyr det kanskje tilnærmet bortfall av hele avlingen.

Ulempen er at kostnadene ikke faller bort. Småplanter, gjødsel, renter og avdrag må fremdeles betales. Dessuten har helt siden korona-pandemien og ukrainakrigen kostnadene på gjødsel, maskiner og andre innsatsfaktorer økt svært mye. Selv om det har vært et par år med gode landbruksoppgjør, er ikke marginene i et normalår store nok til å dekke tapet i et uår. Eksisterende erstatnings-ordninger tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til det nye klimaet.

Risiko og rekruttering henger sammen
Den store risikoen i bransjen kommer til å påvirke rekrutteringen de neste årene. Dagens ungdom ønsker ikke, de trenger faktisk ikke, å utsette seg for denne type økonomisk- og psykologisk risiko.

Den emosjonelle interessen for landbruket er ofte til stede blant de yngre, men for å sikre rekruttering inn i bransjen, og for å sikre at vi har villige produsenter i fremtiden, trenger vi å igangsette et stort arbeid for å redusere eller fordele risiko.

Vi trenger matproduksjon i hele landet, ikke bare for å sikre oss mot skumle naboer, men også for å sikre at alle landsdeler kan få levert mat til enhver tid. Det være seg uår i en landsdel, eller når E6 og jernbanen raser ut i en innsjø. Beredskap har både internasjonale- og regionale aspekter.

Risikofordeling mellom flere aktører?
Bondens klimarisiko handler ikke bare om manglende erstatningsordninger. - Hvorfor er all risiko utelukkende plassert hos bonden, som samtidig er leddet med lavest økonomisk margin til å håndtere den?

Til og med markedsrisiko er det ofte bonden som bærer. Når nye grønnsaker eller andre produkter introduseres i markedet, og kanskje ikke blir den suksessen som kjøpmannen eller grossisten hadde forventet, så er det også bonden som bærer risikoen. "Beklager, vi fikk ikke solgt noe særlig" følges sjelden eller aldri av "men siden du var så grei å dyrke det for oss, så skal vi betale for varene".

Jeg mener vi skal unne alle leddene i matvarebransjen en sunn driftsmargin, men den som bærer størst risiko bør også ha høyest margin til å håndtere svingninger. Hvis vi får på plass en velfungerende risikofordeling, vil vi ikke bare sikre dagens bonde god nok økonomi til fornuftig drift og salt i maten, men også gi fremtidens bønder en indikasjon på at det går an å leve av å sette maten på bordet ditt.

Ha en god middag, og husk å spise norsk. Hele året!